Det kjente landskapet Der røttene fortsatt har feste Som cellene gjenkjenner Farger, landskap, lukt Myr og fjell. Elv og sjø. Namdalen med dronninga Namsen der laksen biter Veiene som følger elva på begge sider Myke åser, lier og åkre Grønn er min barndoms dal Kystens scenografi Brattere, råere i kantene Sjøens omkranser glinsende fjell Broer […]
Tidlig morgen Varmt under dyna Tussmørket omslutter huset Regnets symfoni Spilles på taket Adagio – forte – piano – furioso Dagen venter på å begynne Vi venter på sluttspillet
Himmelen grå Et bomullsteppe Skydottene hviler på fjelltoppene. Skal ingen steder i dag Bjørka lyser opp med sin gule skrud Gir snart slipp Så skal snøen stå for lyset Vannet stille, mørkt nesten svart Holder på sine hemmeligheter Ingen sol å leke med i dag Våt svart asfalt Midtstripa Gul som bjørka Leder oss opp
Høsten Sol fra en blå himmel Vind rusker i trærne Bladene i gylden skrud Grenene begynner å kle av seg Sjøen mattere i fargen I møte med solen, sølvblank Høsten – uendelig vakker Modne farger som gir ro Farten kan skrus ned Tid for kontemplasjon
Søndag formiddag Stille i huset Rolig morgen Avislesing Trærne ikke ferdige med nattens regn Vifter det av seg Drypper taktfast Skyene formfullendte Farer over himmelen Til neste avtale Bak skimtes blå himmel
Når tåken er scenograf Da trer bare det viktigste fram Landskapet endrer seg Det får en uendelig dybde Når tåken og lyset jobber sammen Skaper de magi Scenen finnes bare her og nå
Høstfjellet i all sin prakt Farger som overstiger fantasien Rødt Lilla Oransje Korngult Brunt De siste bærene henger fast Noen kvister nakne Den gule fjellbjørka holder fortsatt på sine blader Ennå noen dager Sola varmer Tjernene venter på høstregnet for å få gjort jobben sin
© oklara / Klara Opdahl 2024
