Peoner
Peonen en liten knute Folder ut sine silkemyke blader Forsiktig – ett og ett Står der i full blomst Slipper fargen Trenger den ikke lenger
Peonen en liten knute Folder ut sine silkemyke blader Forsiktig – ett og ett Står der i full blomst Slipper fargen Trenger den ikke lenger
Stillheten er ikke stille Vinden suser Vimpelen danser med Solen skjærer gjennom trærne På vei ned Vingeslag i høy fart I kø utenfor serveringen Flaggspett og linerle Bokfink, kjøttmeis og blåmeis Grønnspetten venter på bord Bak blomstrer epletreet Fuglekvitteret priser våren Det grønnes i liene Naturen våkner etter vinterdvalen Så gjør vi
Vårens flørt Som biene fra blomst til blomst Gledesstrålende ved den første hestehov Solgul mot en vintergrå bunn Videre i en knyttet barnehånd Oi – se der – trekantbladene Bebudelse om neste skjønnhet Den blå anemonen Stikker trassig hodet opp fra frostkald skogbunn Strekker seg som oss mot solen. Lar den varme seg Åpner vart
Skogen ligger der Så stille Gjemt mellom sjøen Og husene Den er magisk Noen få meter inn Er du helt alene Stillheten omslutter deg Lyser leker mellom trærne Høye furuer vaier sakte Fuglene kvitrer Flaggspetten bygger reir Små, snirklende stier Løper hit og dit Trygt kan du velge nytt. Landskapet passer på I skogbunnen stikker
Vårsola kommer i februar Kanskje bare en flørt Men den brenner bort gråværsdagene Bærer løfter om mer lys Bringer budskap fra våren Vi vet den er et stykke unna Men minnene og forventningene Skaper nye drømmer Hvert år Drømmen om spirene av nytt liv Om farger og lyder som skal komme Vi vet det kan
Farvel januar Takk for i år Det ble ikke som tenkt Mellom oss Du har forandret deg Du kom dyster og våt La lokk over himmelen Lot tårene renne fritt Bød av og til på glimt av sol Forlot året med et melisdryss Nå satser jeg på februar Han debuterer med sol Måtte det holde
Desemberlandskapet Grått og vått Fargene har trukket seg inn Gråtoneskala med svake islett av mettet grønt. Det er stille Regnet lander lydløst Vannflaten som frosset Trærne står helt i ro Ikke et vindpust Naturen venter på solen Som kan gi liv Få fram nyansene som ligger i skyggene Få vist hele fargespekteret
Fergen Farer som en skyttel fram og tilbake Bare denne ene strekningen Dag inn, dag ut Vever samfunn sammen En del av landskapet Viser tiden Tryggheten i rutinen Alt ved det samme Hver dag Unntatt været
Den første snøen Laver ned Det er en egen stillhet Landskapet endrer karakter Først et melisdryss Legger seg på kantene Så litt til Bakken dekkes Voksne kjenner litt på barnet Det kribler litt Forventningene til ny årstid Kameraet fram Om å være første budbringer Gleden over lyset Så minnene om is, kulde Vinteren er uungåelig
Morgenlyset gløder forsiktig Inne henger vanndråpene fra takluken Kald, rå vinterluft venter utenfor dynen Blir under den Litt til