Farvel januar Takk for i år Det ble ikke som tenkt Mellom oss Du har forandret deg Du kom dyster og våt La lokk over himmelen Lot tårene renne fritt Bød av og til på glimt av sol Forlot året med et melisdryss Nå satser jeg på februar Han debuterer med sol Måtte det holde […]
Kan ikke være her Kan ikke reise herfra Kan ikke jobbe Kan ikke la være å jobbe Livet satt på vent Drømmene på pause Huset borte Kanskje venner også Livet som var kjent Et liv uten drømmer Et håp i et tynt snøre En evig kamp Framtida eksisterer ikke Bare nået Et nummer i rekkene
Desemberlandskapet Grått og vått Fargene har trukket seg inn Gråtoneskala med svake islett av mettet grønt. Det er stille Regnet lander lydløst Vannflaten som frosset Trærne står helt i ro Ikke et vindpust Naturen venter på solen Som kan gi liv Få fram nyansene som ligger i skyggene Få vist hele fargespekteret
Se året som gikk i speilet Tilbakeblikk med venner Minnes det gode, det såre, det triste Smile og le Feire opplevelsene Små og store Forventningsfullt åpne det nye året Bla om til de blanke arkene Sjekke kalenderen – Helt tom er den ikke Året ligger der foran oss Skal fylles Men først skal det feires,
Forventninger Tradisjoner Enda bedre i år Stresset etter perfeksjon Hverdagen er nøkkelen Er den god Blir jula bedre Lev og lek Latter forlenger livet Stivede duker Gjør det ikke
Fergen Farer som en skyttel fram og tilbake Bare denne ene strekningen Dag inn, dag ut Vever samfunn sammen En del av landskapet Viser tiden Tryggheten i rutinen Alt ved det samme Hver dag Unntatt været
Det lyser overalt Farsdag Far var en gave verdt November var hans Fødselsdag Bryllupsdag Farsdag … og dødsdag Hele november var fylt av far Helt til han ikke var mer Til han trakk sitt siste sukk Det også i november Og vi tok farvel en kald novemberdag Men far var varm Han var morsom Han
Den første snøen Laver ned Det er en egen stillhet Landskapet endrer karakter Først et melisdryss Legger seg på kantene Så litt til Bakken dekkes Voksne kjenner litt på barnet Det kribler litt Forventningene til ny årstid Kameraet fram Om å være første budbringer Gleden over lyset Så minnene om is, kulde Vinteren er uungåelig
Morgenlyset gløder forsiktig Inne henger vanndråpene fra takluken Kald, rå vinterluft venter utenfor dynen Blir under den Litt til
Det kjente landskapet Der røttene fortsatt har feste Som cellene gjenkjenner Farger, landskap, lukt Myr og fjell. Elv og sjø. Namdalen med dronninga Namsen der laksen biter Veiene som følger elva på begge sider Myke åser, lier og åkre Grønn er min barndoms dal Kystens scenografi Brattere, råere i kantene Sjøens omkranser glinsende fjell Broer
© oklara / Klara Opdahl 2024