Hellas

Fiskelandsbyen er blitt turistby. Klokken er fem. Båtene bringer solbrente turister. Solmette. Trøtte. Salte. Arbeidsdagen ferdig. Sjøen skal vaskes av. Hvile. Så kveldsskiftet. Rosévin, Aperol, Ouzo, øl. Velge riktig restaurant. Finne lykkefølelsen. Besøke butikker fulle av ting man ikke trenger. Den lette promillen letter beslutningen. Drømmen om en øde strand alene forvitret et sted.

Øya badet i kveldssol. Apollos tempel. En mann. En gård. Bygget med egne hender. Seks hunder i flokk. Et enslig esel. Bundne forbein. Gresser. Spiser tistler. Spiser. Spiser. Kommer bort. Stille i kveldssolen. Krever kjærtegn. Bærer nytt liv. Grått. Brun. Gylden. Tørt støv stiger. Skinnet med spor av slit. Triste øyne. Manen spiller i sola.

Kirkegården Bak en enkel mur. Nabo til bilverkstedet. Innenfor skinner det i hvitt. Marmorkors. Hvite. Ekstra hvite. Skarp sol. Blomstene i silke. Fargesterke. Alle farger. Bilder. Minner. Lys. Kors. Engler. Mariaer. En og annen Jesus. Hvitheten. Stillheten. Evigheten

Søndagsstillhet. Kråkene. Vinden vår venn. Vært på tur og kommer fra nord. Men ikke norsk nordavind. Har mye å fortelle i kastene. Litt av en natt. Legger seg snart. Landskapet er gulbrunt. Tørt, med rester etter blomstring. Tistler stikkende. På vakt. Passer på de andre. Ikke tråkk på dem. Tørre frøprodusenter vaier. Beskytter alle de

Solen gløder. Sprer sine varme farger over himmelen. Synker ned i havet ett sted. Det knallblå viker. Sarte farger oppstår. Nyanser av rosa man kan drømme om. Afrodites sone. Lyseblått likeså. Og det er så skjørt Vakrest med det blotte øyet. Kameraet vil så gjerne, men det blir bare en kopi. Så kommer natten. Den

Tavernaen. Ved havet, glimtvis syn. Vind. Trekk. Smakene. Lenge siden den greske salaten gledet ganen. Fetaosten, får ikke den så god hjemme. Tsatsiki, souvlaki. Solen som skinner fra skyfri himmel. En Mythos øl. Så, stranden. Uten parasoller. Som naturen skapte den, nesten. Skyggene skapes av bartrærne. Bølgene – en evig bevegelse. Mot stranden, ut igjen.

På hver en topp. I alle byer. Lyser hvitt. Korset høyt. Flagget. Noen med blå topp. Mange. Vakre. Myke i formene. Selv korset har mykere kanter. Roper fra det fjerne. Kom, kom.

Landskapet i juli.  Gyldent. Tørt.  Plantene tørre. Gyldne. I ett med bakgrunnen. Gjemmer seg. Roper se her.  Klare til å spre seg. Frøene til modning.  Flyr ut når de er klare. Oliventrærne grågrønne. Kompletterer bildet.  Nøysomme. Langsomme. Bruker sommeren.  Hagene – motsatsen.  Fargerike. Bougainvilla.  Vakker, men skarp. Hvitt, rosa, knallrosa.

Stillhet. Morgenlys. Morgenlyder. Den hvite byen sover fortsatt. Fargene har ikke stått opp. Alt er så lyst. Så lett. Pastell. Skyggene er myke og korte. Sjøen bare ligger der – stille – skvulper. De hvite båtene. Seilene nede. Dagen ligger der foran. Venter på å rulle seg ut. På å åpne. I det fjerne en

Vennlige. Tålmodige og utålmodige med oss. De har tid. Mye tid.  Nå er ikke nå. Om litt.  Vennlige.  Kalimera. Kalispera. Yassas. De observerer oss.  Turistene.  Haster til. Haster fra.  Imøtekommende og nysgjerrige. Reserverte.  Noen lever i en annen tid. Hardt liv. Hardt arbeid. Vind. Sol.  Spor av levd liv. Slik det var hos oss før.