Den første snøen
Laver ned
Det er en egen stillhet
Landskapet endrer karakter
Først et melisdryss
Legger seg på kantene
Så litt til
Bakken dekkes
Voksne kjenner litt på barnet
Det kribler litt
Forventningene til ny årstid
Kameraet fram
Om å være første budbringer
Gleden over lyset
Så minnene om is, kulde
Vinteren er uungåelig
Vi vet at det første snøfall forsvinner
For å komme tilbake
Først en gang
Så en gang til
Den varer en sesong
Trærne ifører seg ny skrud
Løv byttes med rim og snø
Tegner seg mot himmelen
Bøyer seg tidvis under tyngden
Så starter ventingen
På våren